Hva koster en vurdering av kamera og siktlinjer, og hva styrer prisen?

Når du bestiller en vurdering av kamera og siktlinjer, betaler du i hovedsak for tid: tid i lokalet, tid til å tegne og tid til å skrive det opp slik at andre kan bruke det. Selve kameraet er sjelden poenget. Det som koster, er at noen går rundt i rommet med blikket til et kamera, stiller seg der objektivet skal stå og noterer hva som skjer mellom linsen og scenen.

I kurset bruker vi denne tankegangen som utgangspunkt. En siktlinje er ikke bare en strek på et kart, den er en påstand om at ingenting står i veien på opptaksdagen. Å kunne stå inne for den påstanden krever målinger, bilder og noen ganger en ny runde i lokalet. Derfor henger prisen tett sammen med hvor mye som må bekreftes, ikke med hvor stort rommet ser ut på papiret.

Et lite møterom med ett fast kamera er raskt gjort. En stor sal med tre eller fire posisjoner, et løftet podium og fast benkerekke krever langt mer. Hver ekstra posisjon må prøves ut mot talerstol, scene og publikum, og hver av dem kan gi nye hindringer. Antall posisjoner er derfor en av de tydeligste prisdriverne.

Høyden på kameraet teller også. Et stativ på gulvet ser rommet annerledes enn en plattform bakerst eller en posisjon på galleriet. Hvis du vil sammenligne flere høyder, må vurderingen gjøres flere ganger. Jeg anbefaler å bestemme på forhånd hvilke tre bilder du trenger fra hendelsen, og la de styre hvor mange posisjoner som skal vurderes.

Tilgjengelig tid i salen påvirker også oppsettet. Er rommet i bruk fram til kort før du kommer, blir det lite rom for å måle og flytte på ting.

• Flere kameraposisjoner gir flere vurderinger
• Ulike kamerahøyder må prøves hver for seg
• Rom i bruk før besøket gir kortere arbeidstid

Søyler, trapper, mikrofonstativ, roll-ups og publikum som reiser seg er klassikere. Noe av dette er faste hindringer som kan tegnes én gang. Annet beveger seg, og da må vurderingen ta høyde for flere situasjoner: rommet tomt, rommet halvfullt og rommet fullt.

Jo flere bevegelige elementer arrangøren ikke har bestemt ennå, desto mer må noteres som åpent spørsmål. Åpne spørsmål er ikke gratis. De må enten avklares før besøket eller følges opp etterpå, og begge deler tar tid. Det er billigere å komme med en foreløpig scenografi enn å la oss gjette.

Omfanget på leveransen er den andre store faktoren. En håndtegnet skisse med merkede kameraposisjoner og noen bilder koster mindre enn en ryddig gulvplan med målestokk, etiketter og en skriftlig forberedelsesrapport. Hvis flere i teamet skal bruke dokumentet, for eksempel en lysmann og en lydtekniker, lønner det seg ofte å velge den fulle varianten.

Husk at dokumentet også er et verktøy overfor lokalets eier. Når du skal be om tillatelse til å sette opp stativ eller åpne en dør til et sidelokale, er en tydelig tegning lettere å si ja til enn en muntlig beskrivelse. Det du betaler for, er altså også færre misforståelser senere.

• Skisse med bilder: raskest og rimeligst
• Gulvplan med etiketter: egnet for flere i teamet
• Full rapport: når flere parter må godkjenne

Et lokale i Bodø sentrum er enklere å nå enn et konferansested en halv dag unna. Reisetid og eventuell overnatting kommer i tillegg til selve vurderingen, og det er rimelig at de gjør det. Et ekstra besøk, for eksempel for å se rommet på samme tid på dagen som opptaket skal være, kan være verdt pengene hvis dagslyset eller kveldsbelysningen påvirker bildet.

Vi anbefaler ikke flere besøk bare for tryggheten. Ett godt planlagt besøk med klare spørsmål gir som regel mer enn to uforberedte. Les gjerne prisoversikten på prissiden for å se hva som er inkludert i hvert alternativ.

Det beste du kan gjøre, er å sende med ting vi kan jobbe fra: en grov romtegning, et par bilder fra salen, ønsket plassering av scene og talerstol, og et tall på hvor mange som kommer. Da bruker vi besøket til å teste og måle, ikke til å finne ut hva rommet er.

Avklar også på forhånd hvem som kan låse opp, hvem som kan flytte møbler og når rommet er ledig. Mye av tiden i et besøk går bort i å vente på nøkler og svar. Til slutt: bestem hva som er må-ha og hva som er ønske. En vurdering uten prioritering blir bredere, og bredde koster.

• Send tegning og bilder i forkant
• Avklar nøkler, tilgang og møbler
• Skill mellom krav og ønsker