Slik vurderer vi dagslys og lamper i et rom vi ikke har sett før
Et blikk bak kulissene: hvordan vi går gjennom vinduer, taklys og lysforhold på en lokasjonsvisning, og hva vi skriver ned for at arrangøren vet hva som må med.
Henrik Solbakken · · 5 min lesetid

Vi starter med å stå stille i døråpningen
Når jeg kommer inn i et lokale for første gang, gjør jeg ingenting med utstyret de første minuttene. Jeg står i døråpningen og ser. Hvor kommer lyset fra? Er det store vinduer, og hvilken himmelretning vender de mot? Henger det lysrør, spotter eller pendler i taket? Svarene på disse spørsmålene former resten av besøket.
Så går jeg rolig rundt i rommet og ser på det fra stedet der kameraet sannsynligvis skal stå, og fra stedet der personen foran kameraet skal være. Lyset ser nemlig helt forskjellig ut fra de to posisjonene. Et vindu som virker behagelig fra publikumssiden, kan bli en blendende flate bak en taler. Jeg noterer det jeg ser, før jeg tar stilling til hva det betyr.
Vinduene: hva de gir og hva de tar
Dagslys er det fineste lyset du kan få, men det er også det mest uforutsigbart. På høsten står sola lavt, og lyset skifter raskt gjennom dagen. Et rom som er lyst klokka ti, kan ha en helt annen stemning klokka tre. Derfor spør jeg alltid arrangøren når opptaket skal skje, ikke bare hvilken dag.
Jeg ser også etter hvordan vinduene kan dempes. Finnes det gardiner, persienner eller folie? Kan de lukkes uten at hele rommet blir mørkt? Dersom ikke, må teamet ta med eget tøy eller skjermer, og det skriver jeg i rapporten. Motlys fra et vindu bak taleren er den vanligste overraskelsen, og den er lett å unngå hvis den oppdages i forkant.
- Noter himmelretning og tidspunkt for opptaket
- Sjekk om gardiner eller persienner faktisk fungerer
- Se hvor vinduene havner i forhold til kameravinkelen
Taklys: farge, flimmer og høyde
Takbelysning ser enkel ut, men den skjuler flere detaljer. Jeg ser først på fargen på lyset. Blander rommet varme pærer med kalde lysrør, får du hudtoner som skifter fra den ene siden av ansiktet til den andre. Da må enkelte lamper slås av, og jeg sjekker om det er mulig uten å slå av alt.
Flimmer er det neste. Noen eldre lysrør og enkelte dimmere gir striper i bildet som øyet ikke ser. Jeg tar derfor en rask testfilming på telefon eller kamera for å se om noe pulserer. Taket sin høyde avgjør også hvor mye utstyr som kan stå på stativ, og om det finnes steder å henge noe. Alt dette havner i rapporten som korte, konkrete notater.
- Sjekk om lampene har lik fargetemperatur
- Test for flimmer med kameraet, ikke bare med øyet
- Mål eller anslå takhøyden
Hva må medbringes?
Dette er egentlig hele poenget med lysvurderingen: å finne ut hva teamet må ha med seg. Hvis rommet har fine vinduer og jevn takbelysning, kan det holde med en liten lampe eller en reflektor. Hvis rommet er mørkt eller har blandet lys, trenger du kanskje to eller tre lyskilder med stativ, og strøm til dem.
Jeg ser derfor også etter strømuttak nær der lysene skal stå, og om det er plass til stativer uten å stenge fluktveier eller stå i veien for publikum. Alt som ikke er avklart på besøket, skriver jeg som et punkt arrangøren må bekrefte, slik at ingenting dukker opp først på opptaksdagen.
- Antall lyskilder og stativer som trengs
- Strømuttak i nærheten av lysplasseringen
- Plass til utstyr uten å blokkere adkomst
Fra notater til rapport
På vei hjem fra et besøk har jeg ofte et rotete sett med stikkord og noen skisser. Hjemme ordner jeg dem etter rom, ikke etter tid. For hvert område i lokalet skriver jeg hva lyset gjør, hva som er et problem, og hva som er løsningen. Jeg markerer vinduer og lamper på gulvplanen, slik at arrangøren ser det samme som jeg så.
Rapporten skal kunne leses av en som aldri var til stede. Derfor bruker jeg enkle ord og unngår fagtermer uten forklaring. Hvis jeg skriver at et vindu må dempes, skriver jeg også hvordan og med hva. Målet er at noen andre skal kunne gjøre klart rommet uten å ringe meg.
Det jeg ofte overser selv
Selv etter mange besøk glemmer jeg av og til å sjekke lyset på samme tid som opptaket skal skje. Et rom kan se perfekt ut midt på dagen og være helt annerledes når mørket faller tidlig i november. Nå spør jeg alltid om tidspunktet først, og planlegger besøket deretter når det er mulig.
Jeg har også lært å se opp. Lysarmaturer som henger lavt, ventilasjonsrør eller bannere kan kaste skygger eller havne i bildet. Et raskt blikk fra kameraposisjonen mot taket tar ti sekunder, og sparer teamet for en ubehagelig overraskelse. Det er slike små vaner som gjør en vurdering til noe mer enn en omvisning.
Lysvurderingen handler om å se rommet slik kameraet ser det, på det tidspunktet opptaket faktisk skjer. Når vinduer, taklys og tilgjengelig utstyr er notert og plassert på gulvplanen, vet arrangøren hva som må med og hva som må bekreftes. Resten er ordinært håndverk, og det går mye roligere når spørsmålene er stilt på forhånd.
Ta kontakt
- Telefon
- 75 54 21 30
- Skriv til oss
- post@venzyra.no